Om verktøykassen



Kartlegging Trening og fysisk aktivitet Pasientopplæring Evaluering

Styrke og utholdenhet Annen trening Trening ved forverrelser Overvekt Vedlikehold Hverdagsaktivitet O2


Styrketrening ved KOLS




Det å øke aktivitetsnivået ved kols er viktig, og det viser positive assosiasjoner med lungeinfeksjoner, sykehusinnleggelser, mortalitet, FEV1 % av forventet, dyspné, arbeidskapasitet, muskelstyrke, komorbiditeter, systemisk inflammasjon og helserelatert livskvalitet. (Berry: ERS, Barcelona 2013). 

Man skiller ofte på styrke og utholdenhetstrening.

For personer med kols er ofte styrketrening spesielt anbefalt, for det korrelerer med gangdistanse og mortalitet. Det anbefales øvelser for store muskelgrupper. Man kan anvende apparater, manualer eller  egen kroppsvekt.

I styrketrening er det viktig å kjenne motstand, hvis ikke er effekten minimal.     Generelt anbefales mellom 4-10 RM, men dette styres individuelt, men viktig å ta hensyn til dyspné/lungefunksjon, og evt plager/smerter fra muskel- og skjelettapparatet. Det betyr nærmere 4 RM hvis uttalt dysnpné, mot 10 (evt flere) RM ved muskulære plager. Antall serier kan være eventuelt to for overekstremiteter og tre for underekstremiteter. Antall øvelser avhenger av pasientens totale kapasitet, men fra 2-6/8 øvelser gis. For å gjøre det enkelt anbefales 3 serier; langt  større treningseffekt hvis man trener  tre ganger/uke enn en gang per uke. Likevel, utrenede har mye å hente på å trene en gang per uke.  Effekten av styrketrening er både at muskulaturen utvikler mer kraft, (øker muskelens tverrsnitt og volum (hypertrofi) og en bedre kapillarisering i muskulaturen, og at nervesystemet styrer musklene på en bedre måte (rekrutterer flere motoriske enheter), som også gir en bedre balanse.

Utholdenhetstrening

I tillegg er det viktig å trene utholdenhet, som betyr at hjertets slagvolum bedres og, at hjertefrekvensen reduseres ved en gitt belastning. Dette gjør personer med kols mindre andpustne under aktivitet, da dette gir en lavere ventilasjon/mindre dyspné, ved at det tas opp mer O2 fra lungene for hver liter luft som pustes.

I tillegg styrkes også karsystemet, og dette forebygger og behandler en rekke vanlige komorbiditeter ved kols, som hjertesykdom, høyt blodtrykk, slag og diabetes, i tillegg til andre sykdommer som benskjørhet, angst og depresjon og overvekt/undervekt.

For personer med kols anbefales spesielt intervalltrening, fra 30 sekunder til 5 minutter, med vekselsvis stopp eller aktiv pause. Antall repetisjoner kan vare fra 4-10, der dette tilpasses individuelt, avhengig av lungefunksjon, desaturasjon, tidligere treningserfaring, og igjen eventuelle begrensinger fra bevegelsesapparatet. Det anbefales å bruke Borg CR10 for å styre intensiteten fordi mange lungepasienter blir andpusten før pulsen øker. Grovt sagt anbefales følgende: Oppvarming: Borg 3-4 - gradvis økende intensitet. De dårligste trenger ikke bruke energi på oppvarming.  Hoveddel: Intervall: Borg 5-7.

For pasienter med uttalt begrenset funksjon kan total treningsøkt vare fra 10 min (inkludert full stopp mellom intervallene), og for litt sprekere >30 min. Alternative treningsmetoder kan være å bruke tredemølle, ergometersykkel, ro-maskin eller å bruke terreng.

Mange personer med kols har utfordringer med forverrelser, men nå vet vi at det å ligge i ro, sitte rolig over flere dager er svært risikofylt. Derfor anbefales følgende:

•        Unngå hard trening i dårlige faser/ forkjølelser

•        Ingen trening ved feber – men hold deg i aktivitet

•        Når du er feberfri, start med styrketrening

•        Gradvis økende belastning, både på styrke og utholdenhet

Start med styrketrening da det belaster ventilasjonssystemet mindre enn å begynne å gå på tredemølle, turer ute. Styrketrening, eller reise/sette deg fra en stol med god pause mellom hver repetisjon, tolereres og anbefales for å unngå å miste muskelmasse.

Mer detaljert om Utholdenhetstrening ved kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)


Definisjon:

Utholdenhetstrening innebefatter både opptrening av kondisjon (VO2 max) og utholdenhet (kroppens evne til å arbeide over tid).

Hvorfor

Fysisk kapasitet er svekket hos pasienter med kols sammenlignet med friske i samme alder, og er ofte begrenset av dyspne (1). Anstrengelses dyspne har flere årsaker, hvor blant annet både redusert perifer muskelfunksjon, konsekvensen av dynamisk hyperinflasjon og redusert gassdiffusjon er medvirkende faktorer. Disse faktorene forverres naturlig ved økende alder og dekondisjonering grunnet inaktivitet (2), men kan samtidig påvirkes ved trening. Det også viktig å huske at angst, depresjon og manglende motivasjon også kan bidra til redusert fysisk kapasitet hos personer med kols (3)?. Målet med utholdenhetstrening er å bedre utholdenhet av musklene i bena og øke kondisjon for å oppnå økt fysisk aktivitet, som igjen fører til redusert dyspne og slitenhet (1).         

 

 

Hvordan

Anbefalingene av American College of Sports Medicine (ACSM), bør følges ved trening av lungepasienter (4). Valg av treningsmåte, er avhengig av pasientens eget ønske i kombinasjon med våre anbefalinger ut fra anamnese og tester. For eksempel tredemølle, ergometersykkel, romaskin, ellipse-maskin, gå/joggeturer ute, stavgang, svømming. Aktiviteter som stimulerer til bedret gangfunksjon er å anbefale. Høyere intensitet, > 60 % av maksimalt arbeid, øker de fysiologiske effektene og intensitet kan også fastsettes ved bruk av Borg CR 10 skala 4-6 (litt anstrengende – (meget) anstrengende) (5).

Metoder:
a) Kontinuerlig trening: Defineres som trening der intensitet er tilnærmet lik over en lenger periode og vil være meget individuelt hos kols pasienter ut fra begrensninger, fra 10 min. og oppover til anbefalte 60 min. Målet vil være å øke tiden.


b) Intervalltrening: Trening som varierer mellom korte periode med trening på henholdsvis høy intensitet, Borg CR10 5-6, og lav intensitet, evt. full stopp mellom hver intervall spesielt med tanke på de som desaturerer < 90 % oksygen metning (SpO2) Intensitet må også tilpasses slik at pasienten opplever mestring.

Tid: 30 sekunder – 5 minutter, og antall ut fra lenden på intervallene, 30 sek.: 10-20 intervaller, 2 min.: 4-8 intervaller og 4-5 min.: 3-5 intervaller

Pauser mellom intervallene: Aktiv pause eller helt stopp er avhengig av flere faktorer som blant annet grad av fall i oksygenmetningen, grad av dynamisk hyperinflasjon, motivasjon og funksjonsnivå.

Oppvarming:

Anbefaler gradvis økende intensitet hvor pasienten skal oppleve å bli varm/andpusten i en kort periode. Eksempel: Pyramide med gradvis økende intensitet for så å redusere på slutten, evt. en kort intervall på slutten av oppvarmingen: Borg 2 – 3 – 4 – (5) – 4 – 3.

Tid er avhengig av funksjonsnivå og begrensninger, og må tilpasses individuelt.

 

Progresjon:
o Øke tempo
o Øke helning, % (på tredemølle)
o Øke antall intervaller
o Øke tiden på intervallene

Nedtrapping: Vurderes ut fra funksjonsnivå, kan variere fra 1-5 minutter

 

Referanser

 

1.         Spruit MA, Singh SJ, Garvey C, Zuwallack R, Nici L, Rochester C, et al. An official american thoracic society/european respiratory society statement: key concepts and advances in pulmonary rehabilitation. American journal of respiratory and critical care medicine. 2013;188(8):e13-64.

2.         Spruit MA, Franssen FM, Rutten EP, Wagers SS, Wouters EF. Age-graded reductions in quadriceps muscle strength and peak aerobic capacity in COPD. Revista brasileira de fisioterapia. 2012;16(2):148-56.

3.         de Voogd JN, Sanderman R, Postema K, van Sonderen E, Wempe JB. Relationship between anxiety and dyspnea on exertion in patients with chronic obstructive pulmonary disease. Anxiety, stress, and coping. 2011;24(4):439-49.

4.         Garber CE, Blissmer B, Deschenes MR, Franklin BA, Lamonte MJ, Lee IM, et al. American College of Sports Medicine position stand. Quantity and quality of exercise for developing and maintaining cardiorespiratory, musculoskeletal, and neuromotor fitness in apparently healthy adults: guidance for prescribing exercise. Medicine and science in sports and exercise. 2011;43(7):1334-59.

5.         Horowitz MB, Littenberg B, Mahler DA. Dyspnea ratings for prescribing exercise intensity in patients with COPD. Chest. 1996;109(5):1169-75.


Verktøykasse for lungerehabilitering